Finland åpner pengespillmarkedet på nett: dette endres i 2027, derfor holder Norge stand og hit går Danmark
1. juli 2027 åpner Finland pengespillmarkedet på nett for lisensierte aktører. Vi går gjennom lisensen, markedsføringsreglene og affiliate-forbudet, og hva reformen betyr for Norge og Danmark.

Finland avvikler 1. juli 2027 et av de siste pengespillmonopolene på nett i Europa. Fra den dagen kan selskaper med finsk lisens tilby sportsspill, nettcasino og nettbingo til spillere i Finland, i konkurranse med det statseide selskapet Veikkaus. Søknadsvinduet har vært åpent siden mars 2026, og i slutten av september hadde Poliisihallitus, det finske politidirektoratet, mottatt 75 søknader – langt flere enn mange ventet på forhånd.
Dette er den største endringen i et nordisk spillmarked siden Sverige åpnet i 2019, og den gjør Norge til det eneste nordiske landet som fortsatt forsvarer et fullt statlig monopol på nett. Samtidig kommer den på et ubeleilig tidspunkt for Danmark, landet som viste resten av regionen hvordan et lisensbasert marked kan fungere. I 2012 var Danmark blant de første i Europa som åpnet nettmarkedet. Nå trekker et nytt lovforslag, L 37, i motsatt retning, med strengere regler som kan gjøre det lisensierte tilbudet mindre attraktivt for nettopp de spillerne det ble bygget for å holde på.
I denne artikkelen går vi gjennom hva Finlands nye pengespillov faktisk åpner for og hva den holder stengt, hva lisensen koster, hvorfor markedsføringsreglene betyr så mye (blant annet et forbud mot affiliate-markedsføring), og hva som kan gå galt. Deretter ser vi på Norges motstand, på de andre monopolene som fortsatt finnes i Europa, og på hva L 37 betyr for Danmark.
Et ord om hvor vi står: Fonvig Group jobber med resultatbasert markedsføring og digitale medier i Norden, og søsterselskapet vårt Norden Media Group utgir iGaming-medier i Danmark og Sverige. Vi har en direkte interesse i hvordan disse markedene reguleres, og synspunktene i artikkelen er våre egne. Faktaene er hentet fra selve lovverket, fra tilsynsmyndighetene og fra kildene som er listet opp til slutt. Er du ny i hvordan avtaler mellom spillselskaper og publisister fungerer, er vår guide til iGaming-affiliateprogrammer et godt sted å begynne.
Finlands reform i korte trekk
| Lov | Pengespilloven (Rahapelilaki) 10/2026, vedtatt av Riksdagen 16. desember 2025 og godkjent av presidenten 16. januar 2026 |
| Åpnes for lisensiert konkurranse | Betting, spilleautomater og casinospill på nett, pengebingo på nett |
| Forblir hos Veikkaus | Lotterispill, skrapelodd, fysiske spilleautomater og landbaserte casinospill |
| Søknader | Fra 1. mars 2026, til Poliisihallitus, på finsk eller svensk |
| Søknadsgebyr | 29 000 euro per søknad (2026) |
| Lisensperiode | Fem år |
| Markedet åpner | 1. juli 2027 |
| Spilleavgift | 22 % av brutto spilleinntekter (GGR) |
| Årlig tilsynsavgift | Fra 4 000 euro (under 100 000 euro i GGR) til 434 000 euro (50 millioner euro i GGR eller mer) |
| Tilsynsmyndighet | Poliisihallitus frem til 30. juni 2027, deretter det nye finske tilsynsbyrået |
| Mottatte søknader | 24 per 30. mars, 50 per 8. juni og 75 per 22. september 2026 |
| Markedsføring | En lukket liste over tillatte kanaler. Affiliate- og influencermarkedsføring står ikke på den |
Veien hit: et monopol som lakk
Finnene har alltid vært glade i å spille. Rundt 70 % av befolkningen spiller i en eller annen form hvert år, lørdagstrekningen i Lotto er en TV-institusjon, og spilleautomater står i dagligvarebutikker, kiosker og på bensinstasjoner over hele landet. I flere tiår gikk alt dette gjennom staten. Frem til 2017 fantes det tre statlige spillselskaper (Veikkaus, RAY og Fintoto). De ble da slått sammen til ett selskap, Veikkaus, som eies av staten og er forpliktet til å gi overskuddet til gode formål.
Modellen hvilte på et enkelt argument som Norge fortsatt bruker i dag: En enkelt statlig aktør, uten kommersielt press for å vokse, beskytter spillerne bedre enn et konkurranseutsatt marked. Lenge støttet tallene Finland. For ti år siden gikk anslagsvis 90 % av finsk pengespill gjennom Veikkaus.
Internett endret det. Finske spillere oppdaget at de kunne åpne en konto hos et europeisk spillselskap på få minutter, med bedre odds, et større spillutvalg og bonuser Veikkaus ikke hadde lov til å tilby. Mange av disse selskapene hadde lisens på Malta eller andre steder i EU, og under den gamle loven kunne de lovlig drive et finskspråklig nettsted så lenge de ikke aktivt markedsførte seg mot Finland. Resultatet ble et gråmarked som Finland kunne se, men verken skattlegge eller føre tilsyn med.
Fallet var bratt. Veikkaus' brutto spilleinntekter falt fra 1,8 mrd. euro i 2017 til 931 mill. euro i 2025. Etter selskapets eget anslag hadde det rundt 51 % av det finske markedet ved inngangen til 2026. Bransjetall fra H2 Gambling Capital anslår det finske markedet til rundt 1,9 mrd. euro i GGR i 2026, hvorav om lag 900 mill. euro går til utenlandske aktører, og bare rundt 22 % av nettcasinospillet skjer innenfor det regulerte systemet. Omtrent 81 % av alle spilleinntekter i Finland kommer nå fra nettkanaler.
Monopolet fantes med andre ord fortsatt på papiret, men i det produktet som betydde mest, nettcasino, hadde de fleste finner allerede forlatt det. Kanaliseringen, altså andelen av spillingen som skjer hos lisensierte aktører under tilsyn, hadde falt til rundt 50 %.
Det som gjør den finske reformen uvanlig, er hvem som drev den frem. I 2022 argumenterte Veikkaus selv for at monopolet ikke lenger fungerte, og ba om et lisenssystem. Det er sjelden at en monopolaktør ber om å miste monopolet sitt, men logikken var klar: Veikkaus tapte markedsandeler til selskaper som ikke betalte skatt i Finland og ikke fulgte noen av ansvarlighetsreglene selskapet selv var underlagt. Et lisenssystem ville i det minste sette alle under de samme reglene. Som ledelsen i Veikkaus sa da loven ble vedtatt: Selskapet hadde ikke hatt et reelt monopol på lenge.
Den politiske støtten var bred. Riksdagen vedtok den nye pengespilloven i desember 2025, og de uttalte målene er de samme to som alle reformland trekker frem: å redusere spilleproblemer og å få spillingen tilbake til et regulert marked der den kan underlegges tilsyn og beskattes.
Hva som åpnes, og hva som blir værende hos Veikkaus
Finland har ikke valgt et helt åpent marked. Det nye systemet er en hybridmodell, tett basert på dem Danmark og Sverige allerede har.
Åpnes for lisensiert konkurranse fra 1. juli 2027:
- Betting, inkludert sportsspill og spill på hesteløp
- Spilleautomater og casinospill på nett
- Pengebingo på nett
Forblir Veikkaus-monopol:
- Lotterispill, som Lotto og Eurojackpot
- Skrapelodd
- Fysiske spilleautomater, som dem i butikker og på bensinstasjoner
- Landbaserte casinospill
Veikkaus beholder enerettsposisjonen innenfor produktene der det finske monopolet aldri ble utfordret for alvor, og må søke lisens på lik linje med alle andre for å konkurrere i den åpne delen av markedet. Selskapet har forberedt seg en stund, med en rekrutteringsoffensiv, ny teknologi for sportsspill og en intern omorganisering rettet mot lanseringen i juli 2027. I dag kan Veikkaus ikke krysselge mellom produktene sine eller kjøre vanlige casinokampanjer. Under de nye reglene vil selskapet kunne konkurrere på kommersielle vilkår.
Det har betydning for hvordan markedet vil se ut. I Sverige har det tidligere monopolselskapet Svenska Spel fortsatt en sterk posisjon sju år etter liberaliseringen, hjulpet av en merkevare bygget opp gjennom flere tiår. Veikkaus starter med den samme fordelen, og i Finland kan markedsføringsrestriksjonene (mer om dem nedenfor) gjøre det vanskeligere for nykommere å ta igjen forspranget.
Lisensen: tidslinje, kostnad og skatt
Lisensprosessen startet godt før markedet åpner, slik at spillselskapene kan bli godkjent og være klare fra første dag.
Viktige datoer:
- 16. desember 2025: Riksdagen vedtar pengespilloven.
- 16. januar 2026: Presidenten godkjenner lovene.
- 1. mars 2026: Lisensbestemmelsene trer i kraft. Den digitale søknadstjenesten åpner 2. mars.
- 30. juni 2027: Siste dag med enerett for Veikkaus i de produktene som åpnes.
- 1. juli 2027: Lisensiert pengespill starter. Lisensiering og tilsyn flyttes fra Poliisihallitus til det nye finske tilsynsbyrået.
- Juli 2027: Søknader om lisens for spillprogramvare åpner, for B2B-leverandører.
- 1. juli 2028: Kravet om programvarelisens gjelder.
Søknader må leveres på finsk eller svensk. Gebyret for behandling av en søknad om spillisens er 29 000 euro i 2026, og en lisens gjelder i fem år. Kilder i bransjen regner med en behandlingstid på tre til seks måneder, og politiet har advart om at ufullstendige søknader tar lengre tid. Én lisens kan dekke flere merkevarer.
Blant vedleggene må søkerne beskrive hvor og hvordan de har tenkt å markedsføre pengespill i Finland. Det kravet viser hvor sentral markedsføring er i hele regelverket.
Lisensierte selskaper skal betale en flat spilleavgift på 22 % av GGR. I tillegg kommer en årlig tilsynsavgift som øker med omsetningen, fra 4 000 euro for selskaper med under 100 000 euro i GGR til 434 000 euro for dem over 50 millioner euro. En sats på 22 % er på linje med resten av regionen: Sverige har 22 % etter økningen i 2025, mens Danmark har krevd 28 % på nettcasino og betting siden 2021.
Interessen har vært stor. Per 30. mars 2026 hadde 24 spillselskaper søkt. Per 8. juni var tallet 50, og per 22. september 75. Rådgivere i bransjen hadde ventet rundt 40 til 50 lisenshavere ved oppstart. De første selskapene har begynt å melde om godkjenning, og Malta-baserte Wildz var blant de første som opplyste at de har finsk lisens.
Det er et reelt spørsmål hvor mange av dem markedet har plass til. Finland har 5,6 millioner innbyggere og om lag 4 millioner voksne. Finnene spiller mye per innbygger, men 75 søkere som konkurrerer om ett lite marked, med strenge grenser for hvordan de kan annonsere, vil ikke alle lykkes. Store konsern med etablert merkevarekjennskap og store mediebudsjetter står best rustet. Mindre aktører uten eksisterende kunder får en tung oppoverbakke.
Markedsføring: en lukket liste og ingen affiliates
Dette er den delen av den finske loven som betyr mest for medieselskaper, og den delen som har fått mest kritikk.
Loven lister ikke bare opp hva som er forbudt. Den lister opp kanalene der lisensiert pengespill kan markedsføres, og fastslår at alt annet er forbudt. Markedsføringen må i tillegg være moderat i omfang, rekkevidde, synlighet og hyppighet.
Tillatte kanaler omfatter blant annet:
- Spillselskapets eget nettsted og egne kontoer i sosiale medier, brukt ikke-interaktivt
- TV og radio
- Idrettsarrangementer og andre offentlige arrangementer, inkludert sponsing innenfor fastsatte vilkår
- Trykte medier og digitale medier knyttet til trykte medier
- Spillesteder
- Søkemotorer, for merkevarerelaterte søkeord
- Utendørsreklame, med begrensninger på plassering
Står ikke på listen:
- Affiliate-markedsføring. Å sende trafikk på nett til spillsider mot provisjon er ikke en tillatt kanal, og finske advokatfirmaer som har gått gjennom loven (§ 51), regner det som forbudt.
- Influencermarkedsføring. Innholdsskapere som promoterer pengespill, er uttrykkelig utelukket.
Også bonuser er sterkt begrenset. Velkomstbonuser, altså tilbud som skal vinne nye kunder, er forbudt, og bonuser kan ikke tilpasses eller segmenteres. Moderate bonuser til eksisterende kunder er tillatt, men loven sier ikke hva «moderat» eller «eksisterende kunde» betyr i praksis, og spillselskapene venter fortsatt på veiledning.
Fra lovgivers side er det en logikk i dette. Affiliates og influencere er de mest målrettede formene for spillmarkedsføring, og målretting er nettopp det forebyggingspolitikken prøver å begrense. Men bransjens innvending er også logisk, og vi deler den: De nettkanalene loven forbyr, er de som når spillere som allerede spiller på nett – og som i dag spiller hos ulisensierte aktører.
Finske spillere slutter ikke å søke etter casinosammenligninger og anmeldelser 1. juli 2027. Spørsmålet er hvem som skal svare på de søkene. Lisensierte selskaper vil kunne kjøpe merkevaresøkeord og kjøre TV-kampanjer. Sammenligningssider og anmeldelsesnettsteder som samarbeider med lisensierte selskaper, får ikke lenger sende trafikk til dem mot provisjon. Nettsteder som promoterer ulisensierte aktører, har aldri fulgt finsk lov og har ingen grunn til å begynne nå.
Som en finsk compliance-ansvarlig sa til bransjepressen: Affiliates kommer ikke til å forsvinne – de kommer til å styrke det svarte markedet. Kombinasjonen av en liberal holdning til massemedier, der Veikkaus og de store merkevarene har budsjettene, og et strengt forbud mot de målrettede nettkanalene, der utfordrerne vanligvis konkurrerer, gir dessuten de etablerte aktørene en fordel. En advokat kalte tilnærmingen «schizofren».
Det finnes også åpne spørsmål i randsonen. Loven tillater markedsføring i digitale medier knyttet til trykte medier. Gir det rom for at trykte publikasjoner kan publisere sammenligningsinnhold på nett? Hvor går grensen mellom sponsing og influencermarkedsføring når en sponset utøver legger ut innlegg i egne kanaler? Finske advokater venter at markedsføring blir den viktigste kilden til tvister når markedet åpner, fordi loven setter brede prinsipper og mye avhenger av hvordan den nye tilsynsmyndigheten tolker dem.
For alle som jobber med affiliate-markedsføring i Norden, er det praktiske svaret enkelt: Finland blir ikke et affiliate-marked. De finskspråklige sammenlignings- og anmeldelsessidene som betjener gråmarkedet i dag, vil enten legge ned den finske virksomheten, gå over til tillatte publiseringsformer eller fortsette å promotere ulisensierte merkevarer og bli mål for håndheving.
Spillervern: retningslinjene som bekymrer spillselskapene
Alle lisensierte spillselskaper i Finland får en lovfestet aktsomhetsplikt overfor spillerne sine. Hvordan den plikten skal fylles ut, er der neste kamp står.
I januar 2026 la det finske sosial- og helsedepartementet frem et utkast til retningslinjer for ansvarlig spill. Utkastet foreslo blant annet:
- Et sentralisert tapsgrensesystem på tvers av alle spillselskaper
- Månedlige og årlige tapsgrenser
- Midlertidig frysing av kontoer
- Løpende overvåking med en trinnvis intervensjonsmodell
Utkastet beskrev også AI-baserte verktøy for å identifisere problemspilling som uegnet til å oppfylle lovens plikt, en påstand mange spillselskaper og advokatfirmaer bestred i høringen.
Retningslinjene er anbefalinger, ikke bindende lov, og det har i seg selv skapt forvirring. Hvis de ikke kan håndheves, hvorfor publisere dem? Bekymringen blant spillselskapene er at tilsynsmyndigheten vil behandle dem som en de facto-standard og bruke den brede aktsomhetsplikten i loven til å forvente at selskapene følger dem uansett.
Den underliggende spenningen er en som alle nordiske land står overfor. En sentral tapsgrense som settes for lavt, hindrer ikke en storspiller i å spille. Den hindrer vedkommende i å spille hos en lisensiert aktør. Den finske konsulenten Jari Vähänen har advart om at hvis embetsverket som skriver reglene, først og fremst sikter mot å stanse storspilling innenfor det lisensierte systemet, vil den mest problematiske spillingen rett og slett flytte ut av det. Da ville begge målene med reformen blitt undergravd på én gang.
En revidert versjon av retningslinjene ventes før lanseringen. Hvor streng den blir, vil avgjøre like mye av det finske markedets suksess som selve lisensvilkårene.
Spørsmålet om det svarte markedet
Et lisenssystem fungerer bare hvis det ulisensierte alternativet blir mindre attraktivt enn det lisensierte. Det kan skje på to måter: ved å gjøre det lisensierte tilbudet godt nok til at de fleste spillere velger det, eller ved å gjøre det ulisensierte tilbudet vanskelig å nå. De fleste vellykkede markeder gjør begge deler.
Finlands nye lov legger noe mer press på ulisensierte aktører. Etter lanseringen blir ulisensierte selskaper skattepliktige i Finland, og allerede bruk av finsk språk på en spillside vil bli regnet som et tegn på at den retter seg mot Finland. I dag kan et selskap med EU-lisens lovlig drive et finskspråklig nettsted så lenge det ikke markedsfører seg direkte. Det smutthullet lukkes.
Men verktøykassen er tynn. I motsetning til Norge har Finland ikke innført blokkering av nettsteder, og aktører i bransjen påpeker at det ikke finnes noen reell mekanisme for å stanse betalinger til selskaper utenfor det lisensierte systemet. Håndhevingen har så langt vært forsiktig. En innsynsbegjæring fra iGaming Business viste at Poliisihallitus i de tolv månedene før våren 2026 ikke hadde sendt et eneste forbudsvedtak til ulisensierte aktører, og bare 14 advarselsbrev, ti av dem til privatpersoner.
Sverige er et varsko her. Det svenske regelverket er den nærmeste modellen for Finlands, og svensk håndheving har i overveldende grad rettet seg mot lisenshavere: Av det svenske tilsynets mange sanksjoner og rettssaker har nesten alle gjeldt lisensierte selskaper, ikke det svarte markedet. Bøter er lette å kreve inn fra selskaper som har registrert seg, betalt gebyrer og oppgitt adressen sin. De er langt vanskeligere å kreve inn fra et selskap på Curaçao.
Ingenting av dette betyr at Finlands reform vil mislykkes. Gråmarkedet vil krympe når store europeiske spillselskaper går fra å betjene Finland uoffisielt til å ha lisens, og det alene bør løfte kanaliseringen godt over dagens 50 %. Anslagene tilsier at markedsstørrelse, kanalisering og skatteinntekter vil øke. Men det langsiktige nivået avhenger av to forhold utenfor lisensvilkårene: hvor attraktivt det lisensierte produktet får lov til å være, og hvor aktivt den nye tilsynsmyndigheten går etter aktørene som blir værende utenfor.
Hvem som vinner i Finland
Det er for tidlig å utrope vinnere, men konturene av feltet er tydelige.
Veikkaus starter som favoritt. Selskapet har merkevaren, kundebasen, det landbaserte nettverket og, for første gang, frihet til å krysselge og konkurrere kommersielt på nett. Selskapets leder for casino og sportsspill har sagt at målet er å forbli markedsleder «på en ydmyk måte», og at det nye regelverket gir vekstmuligheter selskapet aldri har hatt.
Store internasjonale konsern med nordisk erfaring og store mediebudsjetter kommer deretter. De vet hvordan man opererer under svenske og danske regler, de har råd til TV og sponsing, og mange har allerede finske spillere gjennom gråmarkedet.
Nye fellesforetak vil konkurrere i nisjer. Ett eksempel er Hippos ATG, et fellesforetak mellom det finske travforbundet og svenske ATG, som vil gjenopplive spill på hesteløp i Finland og konkurrere bredere innen sportsspill.
Mindre aktører uten etablert merkevarekjennskap vil slite. Uten affiliates, influencere eller velkomstbonuser er de vanlige veiene for en utfordrer til å vinne kunder stengt, og massemedier er dyre.
Spillerne bør vinne på trygghet og valgfrihet: lisensierte selskaper som betaler skatt i Finland, følger finske regler og kan stilles til ansvar, med tvisteløsning og selvutestengelse i ett system. Om de også vinner på verdi, avhenger av hvor strenge reglene for bonuser og tapsgrenser blir.
Norge: det siste nordiske monopolet
Når Finland åpner, står Norge alene i Norden. Pengespill på nett er fortsatt forbeholdt to statlig kontrollerte aktører: Norsk Tipping, som tilbyr sportsspill, lotterier og casinospill, og Norsk Rikstoto, som tilbyr spill på hesteløp. Alle andre spillselskaper er ulovlige i Norge, uansett hvor godt regulert de er andre steder.
Norge har forsvart monopolet hardere enn noe annet nordisk land. Betalingsformidlingsforbudet, et forbud mot å formidle betalinger til ulisensierte spillselskaper, har vært på plass i mer enn ti år. En ny pengespillov trådte i kraft i 2023 og befestet enerettsmodellen. Og i mars 2025 begynte Lotteri- og stiftelsestilsynet (Lottstift) med DNS-blokkering: Tilsynet ber internettleverandører hindre norske brukere i å nå nettstedene til ulisensierte aktører.
Per november 2026 hadde tilsynet blokkert 238 nettsteder drevet av 72 selskaper. Ifølge Lottstift har 71 av disse nettstedene endret tilbudet sitt slik at norske kunder ikke lenger kan nå dem.
Resultatene er omstridt. I november 2026 målte NRK trafikken fra Norge til 48 casinosider som ble blokkert i første runde i mars 2025. I stedet for å falle hadde besøkene økt med rundt 30 %. Blant 115 gjennomgåtte nettsteder falt trafikken riktignok til sider blokkert i senere runder, men 67 av dem registrerte fortsatt mer enn 7,1 millioner besøk fra Norge etter at blokkeringen trådte i kraft. Lottstift svarte at trafikkverktøyet NRK brukte, bare gir anslag, og viste til spørreundersøkelser som tyder på at færre nordmenn spilte hos utenlandske aktører i 2025. Tilsynet bestred imidlertid ikke at det selv bruker det samme verktøyet i egne håndhevingssaker.
Også det politiske terrenget er i bevegelse. Etter stortingsvalget i september 2025 styrer Arbeiderpartiet, monopolets mest pålitelige allierte, i mindretall. Fremskrittspartiet og Høyre, som til sammen har flere mandater enn Arbeiderpartiet, gikk begge til valg på å avvikle monopolet, og begge omtalte DNS-blokkeringen som sløsing med offentlige ressurser etter NRKs funn. Venstre har lenge vært prinsipielt imot blokkering. 5. november 2026 svarte kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery på et spørsmål i Stortinget at tallene viste et behov for å se nærmere på reglene for DNS-blokkering, og at hun ville be Lottstift vurdere hvor godt blokkeringen har virket.
Det finnes også et strukturelt problem som speiler Finlands. Norsk håndheving har vært effektiv mot de europeiske selskapene som tidligere betjente Norge med lisens fra Malta eller andre EU-land. De fleste av dem har trukket seg ut. Plassen de etterlot seg, er fylt av aktører basert i offshore-knutepunkter som Curaçao, som er vanskeligere å nå med bøter eller rettssaker og som oftest tilbyr svakere spillervern. Norsk Bransjeforening for Onlinespill (NBO), bransjeforeningen for nettspillselskaper i Norge, mener tiltaket bommer på sitt eget formål, nemlig å beskytte sårbare spillere.
Norge kommer ikke til å legge om kursen over natten. Men argumentene som har holdt monopolet sammen – at det kanaliserer spillerne effektivt, og at blokkering kan holde resten ute – blir nå utfordret med norske data, av norske medier og i Stortinget. Sammenligningen med Finland vil gjøre det enda vanskeligere: et naboland med lignende kultur og lignende utgangspunkt som har konkludert med at monopolet ikke lenger fungerte.
Europas øvrige monopoler
Finlands reform markerer slutten på det siste fullstendige pengespillmonopolet på nett i EU. Ifølge European Gaming and Betting Associations kartlegging fra 2024 av 31 europeiske land hadde 27 en eller annen form for flerlisensiering av pengespill på nett, opp fra bare sju i 2009. Unntakene var:
- Finland, som nå er i overgang til lisensiering.
- Norge og Island, som beholder enerettsmodeller der statseide eller statstilknyttede aktører har monopol på alt pengespill på nett. Ingen av dem er EU-medlem, noe som gir dem mer handlingsrom til å forsvare modellen mot EUs regler om fri bevegelighet.
- Luxembourg, som ikke har egen regulering av pengespill på nett.
Flere land beholder delvise monopoler, med lisensiering for noen produkter og enerett for andre:
- Østerrike og Polen forbeholder casinospill og poker på nett en statstilknyttet aktør, mens andre nettprodukter lisensieres.
- Slovenia og Sveits har monopol på sportsspill på nett.
Noen land forbyr også enkelte produkter fullstendig. Frankrike tillater for eksempel fortsatt ikke casinospill på nett, samtidig som betting og poker lisensieres.
Retningen er tydelig. For femten år siden hadde det meste av Europa en eller annen form for statlig monopol på nett. I dag er de gjenværende monopolene enten små, utenfor EU eller under politisk press. Debatten i Europa har beveget seg fra monopol mot lisensiering til et vanskeligere spørsmål: Når et marked først er lisensiert, hvor strenge kan reglene bli før spillerne forlater det igjen?
Det er akkurat der Danmark står nå.
Danmark: fra pioner til skrekkeksempel?
Danmark åpnet nettmarkedet 1. januar 2012, blant de første landene i Europa. Betting og nettcasino ble åpnet for lisensierte aktører, mens Danske Spil beholdt lotterimonopolet. Modellen fungerte. Før liberaliseringen lå andelen av dansk nettspill hos regulerte aktører på i underkant av 40 %. I 2020 hadde den nådd 90 %, og bransjeanalyser anslo den til 91,5 % i 2024, et av de høyeste nivåene i Europa. Danske regler ble ofte trukket frem som bevis på at et lisensiert marked kan beskytte spillerne og samtidig holde dem innenfor systemet.
Det lisensierte markedet har også vokst. I 2025 ble nettcasino for første gang det største segmentet i det danske spillmarkedet, med en GGR på 4,31 mrd. DKK, 38 % av totalen. Nett utgjør nå 73 % av de danske spilleinntektene, mot 33 % i 2012. Ved utgangen av 2025 hadde Spillemyndigheden utstedt 41 lisenser for nettcasino, inkludert tre omsetningsbegrensede tillatelser som ble opprettet for å slippe inn mindre aktører.
Men den danske reguleringen har blitt strammet inn i årevis. Spillerne må allerede forholde seg til obligatoriske innskuddsgrenser, det nasjonale selvutestengelsesregisteret ROFUS og bonusregler med et tak på maks. 10x omsetningskrav på innskudd + bonus. Spilleavgiften på nettcasino og betting økte fra 20 % til 28 % i 2021. Hvert enkelt steg kunne forsvares isolert sett. Til sammen har de snevret inn avstanden mellom hva et lisensiert dansk casino kan tilby, og hva et ulisensiert kan.
Hva L 37 foreslår
L 37 er et lovforslag som endrer den danske spilleloven. Det ble fremmet 7. oktober 2026 av skatte- og vekstminister Jakob Engel-Schmidt og er en gjenfremmet versjon av lovforslag L 127, som falt bort med folketingsvalget tidligere i 2026. Forslaget gjennomfører Spilpakke 1, en bred politisk avtale fra 24. oktober 2025 mellom den daværende regjeringen og sju andre partier, som skal snu veksten i spilleavhengighet og gi barn og unge bedre vern. Lovforslaget viser til tall som tyder på at nesten 500 000 danske voksne hadde en viss grad av spilleproblemer i 2021.
De viktigste forslagene:
- Reklameforbud fra fløyte til fløyte. Ingen spillreklame på TV eller strømming fra 10 minutter før en direktesendt idrettssending til 10 minutter etter, inkludert live-odds som vises på skjermen eller på arenaen. Draktsponsing og stadionbannere omfattes ikke.
- Stedsforbud. Ingen spillreklame på eller i tilknytning til kollektivtransport, eller på offentlige steder innenfor 200 meter fra skoler og videregående utdanningsinstitusjoner.
- Innholdsregler. Reklamen kan ikke vise noen under 25 år, bruke autoritetspersoner, appellere særlig til personer under 18 år eller fremstille pengespill som en livsstil eller en naturlig del av det sosiale livet.
- Ansvar for alle som markedsfører. I dag kan bare lisenshaveren straffes for brudd på markedsføringsreglene. Med L 37 kan alle som markedsfører pengespill, holdes ansvarlige, og merknadene til lovforslaget nevner affiliates og influencere.
- Slutt på revenue share. Den nye § 36, stk. 3, fastslår at når en tredjepart brukes til å markedsføre pengespill, kan betalingen til den ikke baseres på spillerens omsetning, inkludert gevinst eller tap. Betaling per henvist besøkende eller per ny kunde er fortsatt mulig.
- Aktsomhetsplikt. Lisensierte spillselskaper må overvåke kundenes atferd, gripe inn umiddelbart ved tegn på spilleproblemer, ha skriftlige rutiner og lære opp de ansatte.
- Nye håndhevingsverktøy. Spillemyndigheden kan be internettleverandører blokkere nettsteder som, sett under ett, promoterer eller kanaliserer spillere til ulisensierte pengespill. Bøter for nettspillselskaper skal knyttes til selskapets størrelse, og bøter for ulisensierte aktører som retter seg mot Danmark, skal tilsvare GGR-en de har tjent der.
Hvis loven vedtas, trer den i kraft 1. januar 2027. Markedsføringsreglene og aktsomhetsplikten gjelder fra 1. juli 2027, samme dag som Finland åpner, og endringene for landbasert spill fra 1. oktober 2027. I skrivende stund har lovforslaget hatt førstebehandling og er sendt til Folketingets skatteudvalg. Det er ennå ikke lov.
Hvorfor det ser ut som et skritt tilbake
Deler av L 37 er vanskelig å argumentere mot. Få vil forsvare spillreklame rettet mot barn, reklame langs skoleveien eller spillselskaper som overser tydelige tegn på avhengighet. Den nye adgangen til å blokkere nettsteder som leder dansker til ulisensierte aktører, er på overtid, og å knytte bøtene til GGR-en som er tjent i Danmark, gir Spillemyndigheden et reelt verktøy mot det svarte markedet.
Problemet er den samlede retningen. Danmarks suksess siden 2012 hvilte på en avtale: Hvis spillselskapene godtok danske regler, dansk skatt og dansk tilsyn, skulle de få konkurrere ordentlig om de danske spillerne. Hver innstramming siden har krevd mer av den lisensierte parten i den avtalen og gitt mindre tilbake. L 37 fortsetter den trenden.
Se det fra spillerens side. De fleste dansker som spiller, vil gjøre det ordentlig: hos en lisensiert aktør, beskyttet av dansk lov, uten skatt på gevinstene og med et tilsyn å klage til. Det er et sterkt tilbud, og det er derfor kanaliseringen nådde 90 %. Men det fungerer bare hvis det lisensierte produktet er konkurransedyktig nok til at det å spille ordentlig ikke betyr å godta et klart dårligere tilbud. Høyere skatter betyr lavere utbetalinger og mindre kampanjer. Stramme bonustak og tapsgrenser gjør at den lisensierte opplevelsen føles begrensende for spilleren som spiller innenfor egne rammer. Et forbud mot det meste av vanlig reklame gjør de lisensierte merkevarene mindre synlige, mens de ulisensierte aldri var synlige i de kanalene i utgangspunktet.
Forbudet mot revenue share er det tydeligste eksempelet. Revenue share knytter publisistens inntekt til den langsiktige verdien av spillerne den henviser, og det er derfor modellen dominerer nordiske affiliate-avtaler i dag. Den uttalte bekymringen er at den belønner publisister for spillere som taper mye. Men forbudet fjerner ikke danske sammenligningssider – det endrer hvordan de får betalt. Publisistene vil gå over til faste betalinger per ny kunde (CPA), som belønner antall registreringer i stedet for langsiktige kunderelasjoner. Noen vil konkludere med at det lisensierte danske markedet ikke lenger er verdt å betjene. Og publisistene som allerede promoterer ulisensierte casinoer overfor danske spillere, utenfor dansk lov, berøres ikke av § 36 i det hele tatt.
Det er også verdt å merke seg noe om tallgrunnlaget. Spillemyndighedens årsrapport for 2025 utelot anslagene for det ulisensierte nettmarkedet, altså tallet som ville vist om kanaliseringen holder seg. For 2024 anslo Spillemyndigheden selv at 11,5 % av nettcasino og betting foregikk utenfor det lisensierte markedet, og H2 Gambling Capital, hvis tall tilsynet også bruker, anslo den ulisensierte andelen til over 28 %. Hvis Danmark skal fortsette å stramme inn det lisensierte markedet, bør landet måle, åpent og hvert år, om spillerne blir værende i det. Lisensierte spillselskaper har allerede begynt å forsvinne: Betfair stenger for danske kunder 18. november 2026, som vi beskriver i Betfair forlater Danmark.
Finland har interessant nok valgt en mer forsiktig vei på ett punkt. Markedsføringsreglene er strenge, og affiliates forbys fullstendig, men landet åpner med en skattesats på 22 %, lavere enn Danmarks 28 %. Finland prøver å vinne spillerne tilbake til et lisensiert system. Danmark risikerer det motsatte: å miste noen av spillerne landet brukte et tiår på å vinne.
Tyskland viser hvor den veien kan ende. Landets lisens fra 2021 kom med en innsatsgrense på €1, en avgift på hver innsats og et forbud mot revenue share for affiliates, og selv den tyske tilsynsmyndigheten anslår nå at nesten en firedel av pengespillet på nett går til ulisensierte aktører. Vi sammenligner de to modellene i Tysklands regulering av pengespill på nett, og hva den betyr for Danmark.
Hva dette betyr for affiliates og medieselskaper
For alle som bygger medier rundt lisensiert pengespill i Norden, har kartet endret seg de siste to årene:
- Finland åpner for spillselskaper, men ikke for affiliates. Publisister som vil samarbeide med lisensierte finske spillselskaper, trenger tillatte formater, som digitale medier knyttet til trykte medier, og tydelig veiledning fra den nye tilsynsmyndigheten før de prøver. Å promotere ulisensierte merkevarer overfor finske spillere blir mer risikabelt når regelen om finsk språk og skatteplikten trer i kraft.
- Danmark er fortsatt åpent for affiliates, men L 37 vil gjøre slutt på revenue share-avtaler fra 1. juli 2027 og gjøre publisister direkte ansvarlige for markedsføringen de produserer. Vent at kontraktene går over til CPA og faste honorarer, og vent at Spillemyndigheden vil se på publisister så vel som spillselskaper.
- Sverige er fortsatt det mest etablerte lisensierte affiliate-markedet i regionen, selv om reglene også der er strenge og håndhevingen har rettet seg mot lisenshavere. Vi ser på hvordan omreguleringen i 2019 har gått, i Sveriges spillelisens fyller sju.
- Norge er fortsatt stengt. Å promotere ulisensierte aktører overfor nordmenn er ulovlig, og debatten om monopolet er i bevegelse, men ennå ikke et marked. Vi ser nærmere på monopolet i Det norske spillmonopolet i 2026.
Den bredere trenden i Europa peker samme vei. Bulgarias regjering har for eksempel nettopp støttet et nesten totalt forbud mot spillreklame som også vil avvikle affiliate-lisensene. Spania viser hvordan slike restriksjoner kan utfordres: Den spanske høyesterett opphevet i 2024 et forbud mot velkomstbonuser, som vi beskriver i vår artikkel om Spania. Publisister som er avhengige av én inntektsmodell i ett marked, er sårbare. Best rustet er de som bygger genuint nyttig innhold (sammenligninger, anmeldelser, guider og data som leserne kommer tilbake til), bare samarbeider med lisensierte aktører og kan tilpasse forretningsmodellen når loven endres. Vurderer du hvilke programmer du vil samarbeide med, er spørsmålene i vår guide til iGaming-affiliateprogrammer enda mer relevante under de nye reglene.
Vårt syn
Finlands reform er velkommen. Et monopol som halve markedet allerede hadde forlatt, beskyttet ingen, og å få de store spillselskapene under finsk lisens, finsk skatt og finsk tilsyn er en reell forbedring for spillerne. De største risikoene ligger i detaljene som fortsatt skrives: retningslinjer for spillervern som kan presse storspillere til utenlandske aktører, markedsføringsregler som forbyr kanalene spillerne faktisk bruker, og en tilsynsmyndighet som ennå ikke har vist at den vil gå etter det svarte markedet.
Den norske modellen blir vanskeligere å forsvare for hvert år. Norske data tyder nå på at blokkering ikke holder spillerne inne, og den politiske støtten til monopolet er ikke lenger sikker.
Danmark er landet å følge med på. Danskene viste at et lisensiert marked kan nå 90 % kanalisering, og det ville vært et dårlig utfall om landet som satte den standarden, ble eksempelet på hvordan man mister den. Regulering og spillervern er ikke problemet. Testen er om hver nye regel gjør det lisensierte markedet tryggere uten å gjøre det så lite attraktivt at spillere som vil spille ordentlig, kommer frem til at det er enklere å la være.
Kilder
- Innenriksdepartementet, Finland: Reformen av pengespillsystemet
- Finlex: Pengespilloven (Rahapelilaki) 10/2026
- Det finske politiet: Lisenser etter pengespilloven
- Veikkaus: Riksdagen vedtok den nye pengespilloven
- iGaming Business: Finland i fokus: Lisensieringen åpner for Europas nyeste marked
- SiGMA: Finland får 75 lisenssøknader før slutten på spillmonopolet
- Hannes Snellman: Reformen av det finske pengespillsystemet, del IV: hvilken markedsføring er tillatt
- European Gaming and Betting Association: Europa er godt på vei mot full flerlisensiering av pengespill på nett
- NRK, via European Gaming: Undersøkelse tyder på at norsk nettblokkering kan være mindre enn nytteløs
- Folketinget: L 37, Forslag til lov om ændring af lov om spil og lovforslaget slik det ble fremsatt
- European Gaming: Danmark fremmer spillovforslag på nytt med reklameforbud fra fløyte til fløyte
- Spillemyndigheden: Spilmarkedet i tal 2025
- iGaming Business: Danmark når 90 % kanalisering ti år etter liberaliseringen
Denne artikkelen er generell informasjon om regulering i Norden per november 2026. Den er ikke juridisk rådgivning. L 37 er et lovforslag og kan bli endret før det vedtas.

Steffen Fonvig
Grunnlegger & CEO, Fonvig Group
Steffen Fonvig er en danskfødt gründer som startet selskapet da han var 22 år. Fra Oslo leder han all drift og alle strategiske beslutninger i Fonvig Group, som har vokst fra et web- og markedsføringsbyrå til et internasjonalt konsern innen teknologi, medier og investeringer.
Relaterte innlegg

Fonvig Group kjøper Mobilt-bredbaand.no og Mobilt-bredband.se fra Mondo Media

Spanias regulering av pengespill på nett i 2026: hvordan en domstol gjenopplivet markedet, og hva som kommer etter valget
